Svartholten

Me møttes som vanleg utanfor nybygget kl 9. Så tok me buss innover Sogndalsdalen, inn til Gunvordalen. Der tok me på oss ski og alt utstyret, og begynte å gå oppover. Eg hadde på meg heilt nye fellar, så eg kunne nesten gå rett oppover utan å skli. Då vart eg veldig glad, for eg har ikkje berre gode skierfaringar. Så stoppa me rundt mattider for å eta. Dag laga ein kjempefin plass å sitta. Der åt me pølse og drakk kakao, nåke som var veldig godt! Så gjekk me vidare, og me nærma oss toppen- Svartholten. Med ein gang me nådde målet, var det av med fellar og på med briller. Så skulle me sigla ned att… Etter ca 10 meter låg dei fleste strødd utover bakkane md beina i veret, og det same gjorde eg. Resten av nedoverturen gjekk med på å detta ca kvar 3. meter. Da va litt slitsomt, men me klarte heldigvis å holda på humøret, slik at me kom oss ned til slutt. Me fekk og veldig god hjelp på Torgeir og Steinar som var dei vaksne med på turen. Sidan mi datt så mykje, kom me seint ned, og mista bussen, men alt gjekk fint, og me kom oss levande heim til slutt.

Oppoverturen gjekk bra! Ingenting å klaga på der. Eg må nok takka dei nye fellane mine. Me hadde og med veldig god mat, og eg hadde nok med klede for heile turen J

Nedoverturen gjekk mindre bra… Det hadde kanskje vore lettare på telemark eller Randonne-ski. 

Måla for denne turen var:

•       planlegge, gjennomføre og vurdere turer knyttet til lokal friluftslivstradisjon

•       behandle og vedlikeholde redskap og utstyr slik at det til enhver tid er i orden

•       vurdere betydningen av hensiktsmessig bekledning for ulike typer friluftsliv

•       vise kjennskap til den naturen eleven ferdes i, og praktisere et friluftsliv der hensynet til naturen er overordnet

•       forklare de mest alminnelige varsler naturen gir oss

Ha da kjekt!

Me gjennomførte turen, tok vare på utstyret, eg kledde meg bra, og me tok bra hensyn til naturen. I tillegg lærte me korleis me skulle sjå på laga i snøen om det var rasfare, i og med at den generelle rasfaren på Vestlandet var ganske høg. Det må seiast at Torgeir valde ei HEILT TRYGG løype, så me var trygge. Og sjølvsagt hadde me da kjekt! (Sjølv om det var slitsomt på vegen ned att til tider)

Gruppa fungerte bra, me gjekk ikkje så samla som me har gjort før. Likevel hjalp me kvarandre når nødvendig, og tok hensyn til kvarandre.

Eg kunne hatt på meg andre ski til å sigla ned att med, men då hadde kanskje oppoverturen blitt tyngre.

Eg lærte å sjå etter i snøen kor stor rasfaren er i det området. Eg lærte også at det å sigle i laussnø ikkje er det enklaste som finst. Og god mat og ikkje minst godt humør er VELDIG viktig..! 

.. hadde dessverre ingen bilder denne gangen